
Bokdatabasen vår med ordinært sortiment på 60.000 titlar finn du her: Boksøk

– No er det slutt. I september gir eg ut bokverket «Silkevegar i språk og skrift». Etter 75 bøker og småskrifter blir dette dei siste bøkene eg skriv, og manuskriptet er ferdig, seier Ottar Grepstad (72).
– Få trur at det er slutt, men di fleire som tvilar, di sikrare blir eg, seier Grepstad, som fortel at han skreiv inn den siste setninga i verket for fleire år sidan. – Det gjeld å slutte i tide, før du ikkje merkar sjølv at dette openbert ikkje held. Men eg skriv nok vidare i mindre format.
«Silkevegen» er eitt av dei finaste orda eg veit, seier språk- og litteraturvitaren Ottar Grepstad. Ein gong var Silkevegen eit nettverk av handelsruter mellom aust og vest i verda. Langs opne silkevegar i språk og skrift fraktar forfattaren artiklar om all verdas emne til lesaren. Mest av alt handlar det om menneske og kvardagar under skiftande levekår, makthavarar og samfunnsformer. Inga sak er for lita, få emne for store.
Tobandsverket er ei samling historier, epistlar og essay om eit lite land og verda. Inngangane er mange, ofte ein detalj eller episode som forfattaren har snubla over. Jamt over endar han heilt andre stader enn der han tok til og med ein uventa slutt.
Den røynde forleggjaren Sverre Tusvik har vore ekstern redaktør, og mangt er valt vekk. Likevel er det blitt pinleg mange sider, synest forfattaren. Verket er på 1399 sider og inneheld nær 200 tekstar. Svært lite har vore prenta før, og det aller meste er skrive for dette høvet. Tekstane er personlege, empiriske og prinsipielle, og dei står side om side med over 500 bilete på eit fundament av mange tusen kjelder.